Kypros

Kypros er den tredje største øya i Middelhavet. Det ligger i den østlige delen av Middelhavet og bare 75 kilometer fra Tyrkia. Den sørlige delen av øya (ca. 60 %) tilhører republikken Kypros, et medlem av Den europeiske union, den nordlige delen av øya (ca. 38 %) tilhører Den tyrkiske republikken Nord-Kypros, og resten av øya tilhører britiske militærbaser.

Sivilisasjonen kom til Kypros for over 9 000 år siden. Imidlertid begynte hovedutviklingen av øya i 12. - 11. århundre f.Kr. - ved ankomsten av de greske kolonistene. De grunnla en rekke byer, og brakte gresk kunst, religion og språk hit.

Kypros var et meget ettertraktet for de andre middelhavslandene på grunn av sine rike skogs- og kobberforekomster. I 333 f.Kr. ble øya erobret av Alexander den store. Og fra 58 f.Kr. til 330 e.Kr. var Kypros en del av Romerriket. I løpet av denne perioden ble Kypros det første landet som ble styrt av kristne. Senere ble Kypros en del av det bysantinske riket, og i løpet av denne tiden ble det bygget mange praktfulle kirker og klostre her. På 1200-tallet, under det tredje korstoget, erobret Richard Løvehjertet det vakre Kypros, og solgte det til tempelridderordenen.

Under15. og 16. århundrer brukte venetianere øya som en bastion for å beskytte seg mot osmanerne. De bygde festninger i Famagusta, Kyrenia og Nicosia. I 1570 okkuperte imidlertid tyrkerne øya, og den forble en del av det osmanske riket fram til 1914. Mange kirker ble omgjort til moskeer i denne perioden. For eksempel ble den gotiske katedralen St. Nicholas i Famagusta omgjort til en moske oppkalt etter den tyrkiske generalen Pasha Lala Mustafa som erobret Kypros. På den tiden ble også det osmanske systemet med tilleggsskatter for kristne innført. Det førte til en bred konvertering til islam. I tillegg hadde de tyrkiske og greske befolkningene sine egne separate regjeringssystemer. I et forsøk på å forhindre den økende innflytelsen fra den katolske kirken tilknyttet Europa, bidro osmanerne til å separering og styrking av den kypriotiske ortodokse kirken.

I 1869 fikk Kypros økt strategisk betydning på grunn av åpningen av Suez-kanalen. Det ble spesielt attraktivt for Storbritannia, på grunn av en lettere vei til India. Som et resultat av en avtale med Tyrkia i 1925, ble Kypros en britisk koloni. Først i 1960, etter fire år med krig, fikk Kypros sin uavhengighet. I 1974, etter militærkuppet fulgt av invasjonen av tyrkiske tropper, ble øya delt inn i en nordlig og en sørlig deler. I 1983 erklærte den tyrkiske nordlige delen av øya uavhengighet fra Kypros, og skiftet navn til Den tyrkiske republikken Nord-Kypros. I 1985 vedtok republikken den nye grunnloven.

I dag bor flertallet av gresk-kypriotene i den sørlige delen, og de tyrkiske kypriotene i den nordlige delen av øya. Det er opprettet en buffersone av FN mellom greske og tyrkiske territorier. Befolkningen på Kypros består av omtrent 1 million mennesker, og ca. 300 000 av disse bor på Nord-Kypros.

Hovedstaden på Nord-Kypros er Nicosia, og de største byene er Famagusta, Kyrenia og Guzelyurt. Byene Famagusta og Kyrenia tiltrekker seg tusenvis av besøkende som er interessert i de historiske og kulturelle attraksjonene. Det verdensberømte slottet Othello (fra 14. og 15. århundre), der den venetianske sjefen Christopher Moreau bodde, ligger i Famagusta. Dessuten finnes det flere viktige historiske steder i byen; som den gotiske katedralen St. Nicholas og den gotiske kirken St. Peter og Paul, Ganchvor armenske kloster, samt palasset og bastionen oppført i renessansestil. I tillegg finnes det ruiner av den hellenistiske bygningene i den gamle byen i nærheten. Hovedattraksjonen i Kyrenia-byen er Bellapais-klosteret, et monument av gotisk arkitekturen bygget av korsfarerne på 1300-tallet. En annen attraksjon i byen er Kyrenia-slottet som ble bygget av venetianerne i det 16. århundre, i den østlige delen av den gamle havnen.

Tyrkisk-kypriotene er muslimer, men det er ikke bare moskeer på den nordlige delen av øya. Den ortodokse kirke på Kypros, Den russisk-ortodokse kirken, Den katolske kirke, den anglikanske kirken og den protestantiske kirken er alle representert her.

Tolerant holdning til representanter for andre kulturer og religioner, mildt varmt klima, vakker natur, god infrastruktur og en overflod av historiske steder tiltrekker seg mange turister så vel som folk som leter etter permanent opphold til Kypros.